Lesetekst 1: 1 Sam 3,1–11
1 Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager, ingen syner brøt igjennom. 2 Så var det en dag mens Eli lå i rommet sitt – øynene hans hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunne se. 3 Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. 4 Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg. 5 Han løp til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen! Og han gikk og la seg. 6 Men Herren ropte enda en gang: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen! 7 Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. 8 Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 9 Og Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Og blir det ropt på deg, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! – Og Samuel gikk og la seg på plassen sin. 10 Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører! 11 Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.
Lesetekst 2: 1 Kor 9,19–23
19 For selv om jeg er fri overfor alle, så har jeg gjort meg til alles trell, for å vinne så mange som mulig. 20 For jødene er jeg blitt som en jøde, for å kunne vinne jøder. For dem som er under loven, er jeg blitt som en som er under loven, enda jeg selv ikke er under loven, for å vinne dem som er under loven. 21 For dem som er uten lov, er jeg blitt som om jeg var uten lov, enda jeg ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus, for å vinne dem som er uten lov. 22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For dem alle er jeg blitt alt, for i alle fall å frelse noen.
23 Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det.
Evangelietekst: Luk 9,57–62
57 Mens de gikk videre på veien, sa en til ham: Jeg vil følge deg hvor du så går! 58 Jesus sa til ham: Revene har huler, himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. 59 Men til en annen sa han: Følg meg! Han sa: Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far. 60 Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike. 61 Det var også en annen som sa: Jeg vil følge deg, Herre. Men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme. 62 Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.
57 ἘγένετοN δὲ πορευομένων αὐτῶν ἐν τῇ ὁδῷ, εἶπέν τις πρὸς αὐτόν, Ἀκολουθήσω σοι ὅπου ἂνBN ἀπέρχῃ, κύριε.N 58 Καὶ εἶπεν αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς, Αἱ ἀλώπεκες φωλεοὺς ἔχουσιν, καὶ τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ κατασκηνώσεις· ὁ δὲ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἔχει ποῦ τὴν κεφαλὴν κλίνῃ. 59 Εἶπεν δὲ πρὸς ἕτερον, Ἀκολούθει μοι. Ὁ δὲ εἶπεν, Κύριε,N ἐπίτρεψόν μοι ἀπελθόντι πρῶτον θάψαι τὸν πατέρα μου. 60 Εἶπεν δὲ αὐτῷ ὁN Ἰησοῦς, Ἄφες τοὺς νεκροὺς θάψαι τοὺς ἑαυτῶν νεκρούς· σὺ δὲ ἀπελθὼν διάγγελλε τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ. 61 Εἶπεν δὲ καὶ ἕτερος, Ἀκολουθήσω σοι, κύριε· πρῶτον δὲ ἐπίτρεψόν μοι ἀποτάξασθαι τοῖς εἰς τὸν οἶκόν μου. 62 Εἶπεν δὲ ὁN Ἰησοῦς πρὸς αὐτόν, Οὐδείς, ἐπιβαλὼν τὴν χεῖρα αὐτοῦN ἐπʼ ἄροτρον, καὶ βλέπων εἰς τὰ ὀπίσω, εὔθετός ἐστιν εἰςN τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ.
NVariant with NA/UBS: Ἐγένετο δὲ ♦ Καὶ BVariant with other Byzantine MSS: ἂν ♦ ἐὰν NVariant with NA/UBS: ἂν ♦ ἐὰν NVariant with NA/UBS: κύριε ♦ – NVariant with NA/UBS: Κύριε ♦ [κύριε] NVariant with NA/UBS: ὁ Ἰησοῦς ♦ – NVariant with NA/UBS: ὁ Ἰησοῦς πρὸς αὐτόν ♦ [πρὸς αὐτὸν] ὁ Ἰησοῦς NVariant with NA/UBS: αὐτοῦ ♦ – NVariant with NA/UBS: εἰς τὴν βασιλείαν ♦ τῇ βασιλείᾳ
Kommentar til evangelieteksten
Av Bo Giertz.
Kallet som går foran alt annet (9,57–62)
Her fletter Lukas inn tre fortellinger om valget mellom Guds rike og verden. To av dem finnes også hos Matteus, men i en annen sammenheng. Den første handler om en mann som vil følge Jesus. Da minner Jesus ham om hva det koster. Guds rike konkurrerer ikke med verden ved å overby og love ennå mer av det vi mennesker pleier å ønske oss. Det er sikkert og visst at Guds rike betyr lykke og glede, men det er en lykke hos Gud, en glede over Gud. Bare kjærligheten til Gud gjør det mulig å oppleve den gleden.
De to andre eksemplene innskjerper drastisk det faktum at ingenting må komme imellom når det gjelder å følge Jesus. Lukas gir oss en bakgrunn som viser hva det er tale om. Jesus går forbi. Han er på vei til Jerusalem. Her er den store muligheten, den som ikke kommer igjen. Dette må gå foran alt annet. Her gjelder det å følge etter eller å miste sin sjanse. Det er en situasjon som stadig kommer tilbake i menneskers åndelige historie. Jesus underkjenner radikalt utsettelsene, forbeholdene og de velmotiverte hindrene.
En norsk pløyer – om han pløyer med hest – må ha begge hendene på plogen. Men i Palestina setter man hånden til plogen, bare den ene hånden. I den andre han man tømmene og pisken eller oksepiggen. Plogen er lett; med den lager man furer i den lette jorden eller dekker kornet med matjord.